Science Fiction Summer

Skrevet av Hans Martin Enger. Publisert i Oppegård Avis‘ spalte «Sånn har vi det nå» 2. august.

2. august 2018

The Fiction

Jeg liker framtidsfortellinger! I boka “Blå” av Maja Lunde møter vi et tørkerammet og skogbrannherjet Europa på 2040-tallet hvor de fleste er flyktninger på desperat jakt etter drikkevann.

I “Nullingen av Paul Abel” av Bjørn Vatne blir et ekstremværbefengt Norge på en klode i fritt forfall utsatt for statskupp. Pan-Etisk Forbund tar kontroll over både landet og sjelene. De hacker seg inn på “sjalkene” våre, avanserte datamaskiner vi har fått operert fast på hjernebarken for nytte og underholdning. Men nå er det slutt på den frie vilje: Gjennom hjernevask og ekstrem overvåking skal utslippene ned til et absolutt minimum i et forsøk på å redde stumpene.
I Pixar-filmen “Wall-E” er kloden en forlatt skraphaug og de rikeste blant oss lever på en romferge hvor alle har glemt hvordan det er å gå fordi man har funnet opp en dings som gjør at man alltid kan sitte i ro og kjøre rundt på romfergen.

Coming this Summer…

Denne absolutt fantastiske badesommeren har medført et ras av lokale og globale varmerekorder.
Bondelaget har regnet ut at verdier for opp til tre milliarder kroner går tapt på grunn av sommerens tørke. Det er ikke først og fremst snakk om penger, men mat.
Den spanske skogbrann-analytikeren Marc Castellnou sier: – Dette året er et vindu inn i fremtiden. Det vi ser i år, er det klimaendringer vil gjøre til den nye normalen. Og det er skremmende. Jeg beklager, men det skjer allerede. Og ting vil bli verre.

The Science

Siden 70-tallet har forskerne forstått og forklart sammenhengen: Verken klimagassutslippene eller rovdriften på naturen er bærekraftig – og det vil slå tilbake på oss.
– Det lønner seg å berge og restaurere natur. Vi får igjen 10 ganger investeringen, sier biolog Christian Steel i SABIMA etter å ha lest årets rapport fra “Det internasjonale naturpanelet”.

I hovedrollene

Vi er nasjonen som har bygget tidenes rikdom og velferdssamfunn på å pumpe opp og forbrenne så store mengder olje vi overhodet klarer på kortest mulig tid. Vi bruker denne rikdommen til å tvinge økosystemer verden over i kne ved et forbruk av varer (for eksempel dingser som gjør at vi slipper å gå) som mangler sidestykke og på å spy mest mulig klimagasser ut i lufta for å reise så mye og så langt som mulig. Samtidig som vi setter stadige rekorder i kjøttforbruk og matsvinn.
Det er ikke sikkert framtida blir akkurat som vi ønsker oss uansett hva vi gjør nå. Men den blir helt sikkert bedre om vi bruker vår frie vilje og demokratiske stemme til å prøve så godt vi kan, i stedet for å lukke øynene og fortsette som før.
Jeg vet i hvert fall hva jeg helst vil at tippoldebarna våre skal lese om oss i historiebøkene. For livet er mer enn badetemperaturer.